Det finnes to typer søvnapné. Obstruktiv søvnapné er den desidert hyppigste, en mindre andel lider av sentral søvnapné.
Sykdommen viser seg kun under søvn, men gir mange symptomer i våken tilstand. Det kan være konstant tretthet, konsentrasjonsvansker, følelsen av å aldri være uthvilt, morgenhodepine, kraftig svette under søvn, høyt blodtrykk, manglende seksuell lyst og evne.
Det handler om. 80 000 dansker som har fått påvist søvnapné, men det er anslått at ca. 300 000 har sykdommen uten å vite det.
Søvnapné er en sykdom som rammer både menn og kvinner. Det er anslått at 10-15 % av mennene og 4-8 % av kvinnene lider av søvnapné. Sykdommen er utbredt blant voksne, men barn kan også lide av søvnapné. Det er flere overvektige enn normalvektige som er rammet av sykdommen.
Personer med søvnapné har unormalt lange pustepauser når de sover, fordi luftpassasjen i halsen reduseres. Dette kalles obstruktiv søvnapné. Resultatet er at du «våkner» mange ganger i løpet av natten for å få luft, og det normale søvnmønsteret blir ødelagt. Du husker vanligvis ikke de mange oppvåkningene neste dag. Ved hver apné reduseres oksygenopptaket i blodet. Kraftig snorking er typisk for personer med søvnapné.
Symptomene kan sakte forverres over flere år. Det vanligste er at du ikke føler deg uthvilt og ofte har hodepine om morgenen, konstant trøtt og uformelig. Trettheten gir ofte konsentrasjons- og hukommelsesvansker, økt irritabilitet og tendens til depresjon. Ubehandlet søvnapné kan gi nedsatt arbeidsevne.
Noen opplever å sovne på jobb, kanskje midt i et møte, under sosiale sammenkomster eller når de kjører bil. På lang sikt, dersom du ikke får behandling, er det fare for å utvikle alvorlige følgetilstander. Spesielt høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, blodpropp, blant annet i hjerte og hjerne eller diabetes. Mer enn 40 % av de som lider av diabetes, og ca. 25 % av de som lider av KOLS lider også av søvnapné.
Om du har søvnapné kan kun avgjøres ved målinger tatt under søvn, hvor blant annet pust og oksygeninnhold i blodet registreres.
Ved mistanke om søvnapné bør du gå til fastlegen eller øre-nese-halslege og forberede deg før konsultasjonen.
Gode råd før du møter med legen:
Skriv ned så mye som mulig slik at du husker alt og kan forklare legen hvordan du har det.
Gi eksempler på hvor du kan:
- Våkner flere ganger i løpet av natten og har trang til å tisse.
- Svetter mye når du sover.
- Har hodepine om morgenen og kan også føle deg svimmel når du står opp av sengen.
- Føler meg bare trøtt, ute av slag og ikke uthvilt i det hele tatt.
- Har prøvd å sovne uønsket (der andre ikke sovner), f.eks. til møter, på jobb, når du er på besøk hos venner, har gjester, eller kjører bil – også der du er sjåfør selv.
- Har problemer med å huske ting og konsentrasjonsvansker.
Hvis den du sover med har kommentert søvnen din, så er et lite lydopptak på telefonen veldig greit å ta med seg til legen.
Jo bedre forberedt du er og jo flere symptomer du kan dele, jo lettere vil det være for legen å hjelpe deg i riktig retning.
Møtet med legen og den videre prosessen
Ta gjerne med en pårørende (gjerne den du ligger med), da det er han/hun som kan fortelle legen hvordan du sover. Merker din pårørende at du for eksempel har pustepauser?
Din fastlege kan henvise deg til videre utredning for søvnapné.
Undersøkelsen kan foregå over natten, som oftest vil du få grundige instruksjoner for måleutstyret og deretter sove med det hjemme. Ofte er en enkelt natt tilstrekkelig.
