Et informasjonssystem for biler kan bruke maskinvare- og programvareteknologi for å levere underholdning og informasjon til personer i kjøretøyet. De består vanligvis av lyd- og videogrensesnitt, berøringsskjermer og tastaturer. Disse systemene er utrolig allsidige og varierer fra bil til bil. Som sådan tilbyr de et mangfoldig tilbud av nyttige funksjoner som forbedrer opplevelsen i kjøretøyet som telefonforbindelser, ryggekameraer og mye mer. Moderne systemer vil tillate deg alt fra å spille musikk til å spille spilleautomater på nett.
Historien om disse systemene kan spores tilbake til 1930-tallet med lanseringen av AM-bilradioen. Disse startet som en smak av luksus hos velstående bilister, men på slutten av tiåret ble AM-radioer med trykknapp en vanlig funksjon i de fleste biler.
Etter hvert som flere og flere sjåfører begynte å forvente musikkspillere som standard i bilene sine, jobbet produsentene hardt for å utvikle ny og spennende musikk- og radioteknologi i bilen som samsvarte med hvordan folk konsumerte musikk på den tiden. Noen av de mest bemerkelsesverdige innovasjonene fra forrige århundre inkluderer platespillere i bilen, 8-spors kassetter, bilstereoanlegg og innebygde MP3-enheter.
Det satellittbaserte GPS-systemet (Global Positioning System) ble først utviklet av det amerikanske militæret på 1970-tallet for å gi geolokasjon og tidsinformasjon til en GPS-mottaker hvor som helst på jorden. Den første bilen som kunne skryte av et innebygd navigasjonssystem var Toyotas Celica-modell fra 1981. Kalt NAVICOM, ble systemet kontrollert av en mikrodatamaskin som kontinuerlig viste grafer som viser retning og avstand til et forhåndskodet reisemål. I 1990 introduserte Mazda det første GPS-systemet noensinne for bilnavigasjon. Siden den gang har GPS-teknologien utviklet seg betydelig, og har igjen blitt standard i mange nye biler.
Med masseadopsjon av smarttelefoner søker dagens forbrukere biler som tilbyr sofistikerte systemer og med full mobiltelefonintegrasjon. Produsenter har svart på dette ved å utvikle «tilkoblede biler» som utnytter IoT- og AI-teknologi, og dette vil bringe et helt nytt nivå av tilkobling og intelligens til bilens systemer. Som sådan utgjør elektronikk mer og mer av den totale kostnaden for å produsere en bil. Statista anslår at prisen på bilens elektronikk i prosent av den totale kostnaden vil stige fra rundt 35% i 2020 til 50% innen 2030.
Moderne biler som for eksempel Tesla har gjerne store skjermer og færre fysiske knapper. Da kan alle bilens funksjoner styres ved å bruke berøringsskjermen, og den store skjermen er perfekt for underholdning. Fra en Tesla kan du for eksempel se på YouTube eller Netflix (ikke mens du kjører selvfølgelig!), eller bruke skjermen til å vise direkte video fra bilens mange kameraer. Faktisk kan du også spille flere moro spill direkte på bilens skjerm, for eksempel et bilspill som du kan styre med det faktiske ratte til bilen din.
Etter hvert som bilene blir smartere og får mer kraft (dette er uansett nødvendig når biler skal gjøres selvkjørende) vil mer avansert underholdning også bli tilgjengelig. De mest moderne bilene har allerede kraftige datamaskiner enn en typisk laptop, og de blir sannsynligvis bare kraftigere over tid. Det blir spennende å se hva slags underholdning man kan få fra en ny bil om ti år. Kanskje en smart assistent som du kan spørre om å gjøre ting for deg? Som en avansert versjon av Siri med tilgang til bilens systemer. Det er mange muligheter.
